Tettstedet Majavatn har sitt opphav fra ca 1925 og utover, da vegen ble opparbeidet gjennom området. Men det har selvfølgelig vært aktivitet av ulik karakter i området også før den tid. Mange vil kjenne til historiske hendelser på Majavatn, som den samiske etableringen, bureisningen, motstandsbevegelsens arbeide under andre verdenskrig og Majavatn som et knutepunkt for samferdsel med jernbane og riksveg gjennom bygda.
At området i over hundre år har vært benyttet til turisme og hytteliv er kanskje mer ukjent. Selskapet ”The North of Europe Land Co Ltd” eller ”Engelskbruket” kom til denne delen av Helgeland i siste halvdel av 1800-tallet knyttet til skogdriften. De oppdaget fort områdets kvaliteter for friluftsliv. Sir Henry Pottinger hadde vært i området sommeren 1889, og skrev i ettertid en artikkel publisert i Fortnightly Review som begeistret omtalte naturen og fiskemulighetene. På 1890-tallet satte Engelskbruket opp hytter i området som ble benyttet til eksklusiv sportsturisme rettet mot pengesterke engelskmenn. På eidet mellom Stor-Majavatnet og Litl-Majavatnet ble det satt opp en hytte som ble brukt til å innlosjere turister knyttet til fiske, jakt og sportsturisme. Hytta ble flittig besøkt av engelske sportsturister. Det er grunn til å tro at turistvirksomheten knyttet til hytta av naturlige grunner opphørte rundt starten av første verdenskrig. Hytta ble etter dette overtatt av Nesbruket, og eksisterer den dag i dag gjerne under kallenavnet ”Engelskvillaen”.
Den norske hyttetradisjonen kan man spore tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Daværende bruksbestyrer på Nesbruket Hans J. Aas bygde den først privateide hytta en gang i perioden 1915-20. Denne hytta ble satt opp litt sør for det som i dag er Majavatn hotell og er omtalt som Majarud. Dette var flere år før de første bureisningene startet på Majavatn ca midt på 20-tallet.
Majastua ble åpnet i 1925, ett år etter at riksvegen mellom Nordland og Trøndelag var åpnet. Ferdselen langs den nye riksvegen skapte behov for et gjestgiveri, og en skysstasjon med bussbytte på turen mellom Nordland og Trøndelag. Men området hadde også mye å tilby de friluftsinteresserte. I tiden som fulgte var det stor trafikk særlig i påsken og om sommeren med turister fra land som Sverige, Danmark, Tyskland, Italia, Sveits og England og fra ambassadene i Oslo.
Disse små historiske glimtene sier litt om tradisjonene for jakt, fiske og friluftsliv på Majavatn. Senere har mange på gjennomreise eller hyttebesøk blitt fasinert og begeistret av naturen som finnes her. Den er i all hovedsak uberørt og byr på de samme opplevelsene som en gang fasinerte sportsturister fra fjern og nær.
(Kilde: Gardshistorie for Grane, Vefsn Bygdebok Særbind III b)